En elektronisk signatur kan brukes til å identifisere underskrivere eller signaturskapere. Samtidig kan integriteten til den koblede elektroniske informasjonen kontrolleres.
Den elektroniske signaturen oppfyller dermed teknisk samme formål som en håndskrevet signatur på papirdokumenter. Det er en implementering av det elektroniske identitetsbeviset (eID).
For autentisering brukes metoder for kryptografi. Deler av meldingen som skal sertifiseres, krypteres ved hjelp av en privat nøkkel som bare er kjent for avsenderen. For å godkjenne en melding, dekrypterer mottakeren deretter den elektroniske signaturen ved hjelp av en allment kjent offentlig nøkkel.
Fra 1. juli 2016 regulerer forordning (EU) nr. 910/2014 om elektroniske identifikasjons- og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked og om oppheving av direktiv 1999/93/EF, eller eIDAS-forordningen for kort, kravene til elektroniske signaturer. Forordningen fastsetter like vilkår for grenseoverskridende bruk av elektroniske identifikasjonsmidler og tillitstjenester. Som en EU-forordning er denne direkte gjeldende loven i alle 28 EU-medlemsstater så vel som i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
I tillegg gjelder ytterligere føderal og statlig lovgivning samt ulike forskrifter i EU.
Den elektroniske signaturen består av data i elektronisk form og er knyttet til andre elektroniske data. Den enkle elektroniske signaturen er den svakeste form for signatur og er spesielt egnet for transaksjoner med lav juridisk risiko.
Den avanserte elektroniske signaturen er en elektronisk signatur som er unikt tilordnet undertegneren og tillater deres identifikasjon. Den avanserte elektroniske signaturen er en avansert signatur som forenkler verifiseringen av gyldigheten i tilfelle en tvist. Det er egnet for transaksjoner med middels juridisk risiko.
Den kvalifiserte elektroniske signaturen er en elektronisk signatur opprettet med en sikker signaturopprettelsesenhet og basert på et kvalifisert sertifikat.
Den kvalifiserte elektroniske signaturen tilsvarer en personlig signatur og gir dermed den høyeste bevisverdien. Den oppfyller kravene til elektronisk form i henhold til § 126a BGB, som kan erstatte det lovpålagte skriftlige skjemaet. I tillegg får bare elektroniske dokumenter med kvalifisert elektronisk signatur samme probative verdi som (papir) dokumenter i henhold til Code of Civil Procedure (§ 371a(1) i lov om sivil prosedyre).
På nettstedet til [Federal Office for Information Security] (https://www.bsi.bund.de/SharedDocs/Downloads/DE/BSI/ElekSignatur/esig_pdf.html) finner du en brosjyre om emnet 'Fundamentals of Electronic Signature'.
For tyske tilbydere som leverer [tillitstjenester] (https://www.bsi.bund.de/DE/topics/public administrasjon/eIDAS-forordning/tillitstjenester/tillitstjenester_node.html) i samsvar med [eIDAS-forordningen](https://www.bsi.bund.de/DE/topics/public administrasjon/eIDAS-forordning/eidas Regulation_node.html) (opprettelse, verifisering og validering av elektroniske signaturer), skal Trust Services Act gjelde.
This website uses cookies. Some cookies are technically necessary, others are used to analyze user behavior in order to optimize the offer. You can find an explanation of the cookies used in our Privacy Policy. You can also find further information in our Imprint.